Ronny Jåsund-Pedersen, Author at SAVER

“Hans: Ekstremværet som lærer oss Egenberedskap, Nabohjelp og Digitale Verktøy”

Av Ronny Jåsund-Pedersen

Innledning:
Når ekstremvær som “Hans” inntreffer, blir vi minnet på naturkreftenes uforutsigbare og ødeleggende natur. Samtidig lærer vi verdien av å være forberedt på uventede krisesituasjoner. I dette blogginnlegget tar jeg for meg ekstremværet Hans’ påvirkning, betydningen av egenberedskap og nabohjelp, og hvordan digitale verktøy som SAVER-appen kan legge til rette for at lokalsamfunn kan hjelpe hverandre.

Ekstremvær Hans: En ventet kamp.
Hans’ herjinger minner oss om den altoppslukende kraften som ekstremvær kan ha. Ifølge NVE er ekstremvær som Hans en påminnelse om behovet for å forstå klimaendringenes påvirkning på værforholdene. Denne erkjennelsen understreker viktigheten av å forberede oss på uventede situasjoner.

Egenberedskap: En varslet fredsherre.
Egenberedskap handler om å ta ansvar for vår egen trygghet og sikkerhet. DSB anbefaler flere tiltak for å styrke egenberedskapen (ikke uttømmende):

Nødplan: Utrede og opprett en nødplan for familien din, med kontaktinformasjon til nødetater, evakueringsruter og møteplasser. Dette gir en klar handlingsplan under kriser.
Nødproviant: Sørg for at du har nok mat, vann og medisiner tilgjengelig for minst 72 timer. Dette kan gi deg og din familie tid til å håndtere situasjonen mens dere venter på hjelp.
Informasjon: Følg med på værmeldinger og lokale nyheter for å være klar over potensielle farer i ditt område. Råd fra pålitelige offentlige kilder som DSB, Politiet, NVE og kommuner er avgjørende for riktig beslutningstaking.

Nabohjelp: Sammen er vi sterkere.
Nabohjelp er en kritisk faktor når det gjelder å takle ekstremvær og andre kriser. NVE fremhever at solidaritet og samarbeid i naboskapet kan redusere skader og minimere konsekvensene av katastrofer. Dette innebærer:

Naborelasjoner: Bygg tillit og relasjoner med naboene dine. Gjennom å bli kjent med hverandre, kan dere støtte og hjelpe hverandre i kritiske situasjoner.

Ressursdeling: Del kunnskap om beredskapsplaner, nødutstyr og evakueringsstrategier med nabolaget. Dette øker samfunnets evne til å håndtere krisen.

Gjensidig støtte: Støtt hverandre med evakuering, fordeling av nødvendigheter og omsorg for de mest sårbare i lokalsamfunnet.

SAVER-appen: Den digitale beredskapspartneren.

SAVER-appen kan være en uvurderlig ressurs for deg selv og de rundt deg, hvor du både kan få og gi hjelp:

Varsler: SAVER gir sanntidsvarsler over folk som spør om hjelp i ditt område.

Lokal samhandling: Appen gir et digitalt fellesskap hvor naboer kan finne hverandre og samhandle under kriser.

Ressursdeling: SAVER legger til rette for at lokalsamfunnet kan dele kompetanse, ressurser og informasjon for å håndtere situasjoner på en mer effektiv måte.

Avsluttende tanker

Hans er i skrivende stund ikke over, men Hans minner oss om behovet for å være forberedt på ekstremvær og kriser, samtidig som det understreker viktigheten av samarbeid og nabohjelp. Digitale verktøy som SAVER-appen gir oss muligheten til å kombinere egenberedskap med en fellesskapsbasert tilnærming. Ved å omfavne egenberedskap, styrke nabofellesskapet og utnytte moderne teknologi som SAVER, kan vi stå rustet til å møte utfordringene som ekstremvær og andre kriser bringer med seg.
Ida eller Ingrid kan komme raskere enn vi tror når Hans er over..

Mayday – mayday – mayday!

Av Ronny Jåsund-Pedersen

Båter synker, trær faller over ende og regnet bøtter ned – høsten kommer! Vel – kanskje ikke en mayday-situasjon i ordets rette forstand, men vi går inn i en tid hvor vær fort kan utfordre materielle verdier både til lands og til vanns.

Ofte har vi behov for hjelp der vi er, men hva når vi trenger rask hjelp der vi ikke befinner oss? Det er akkurat dette vi nå har løst i siste versjon av SAVER-appen. Nå kan du utnytte ressursene på stedet der du trenger hjelp, selv om du ikke er i området.

Jeg skal med egne erfaringer forklare hvorfor denne metoden for hjelp kan bli avgjørende i fremtiden.

Båten som synker …

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har rykket ut til båter som holdt på å synke eller som hadde sunket ved kai i min tid som redningsmann.

Felles for de alle var at de fleste skadene kunne vært unngått med litt forebygging og oppsyn. Et typisk eksempel er hyttefolk som har en båt på hytta. Da kan det gå en del dager, eller kanskje uker, mellom hver gang man har oppsyn med båten.

La meg bruke skjærgårdsjeepen på Hvaler som et eksempel. Kombinasjonen av løv fra trær som tettet selvlensingen, styrtregn og kraftig vind gjorde at denne båten i løpet av kort tid ble overfylt med sjøvann og sank ved kai. En båt med en prislapp på kanskje 500.000 lå under vann, havarert med akutt forurensing av bensin og oljer.

Min konklusjon: Denne båten kunne enkelt vært berget før havariet var et faktum. Med enkle grep som å bruke SAVER-appen kan man enkelt hjelpe hverandre med oppsyn.

Trampolinen som tar av …

Det er ingen høst uten at mediene skriver at uværet slår inn, og politiet melder samtidig på Twitter at alle må sikre løse gjenstander for nå blir det ragnarok. Likevel kommer høststormene som «julekvelden på kjerringa». Trampolinen flyr rundt i nabolaget uten sikring, til stor fare for å skade personer og materiell.

Det er så mye billigere å forebygge enn å rydde opp etter ulykker.

Min konklusjon: Trampoliner kan enkelt sikres ved å få hjelp av andre. Enten man selv er hjemme eller befinner seg på andre steder når uværet slår inn.

Trær som faller over ende …

Det er enorme mengder trær som blåser ned under ekstremvær. Det kan forårsake store skader på både eiendom og infrastruktur. Her gjelder det selvsagt å være føre var og kappe ned det man anser som en mulig fare hvis det skulle komme kraftig vind.
Men trær vil fortsatt blåse ned i fremtiden, og da må vi handle når vi trenger det.

Det er ikke få personer som har både motorsag, øks og arbeidslyst. Denne ressursen må utnyttes når behovet er der.

Min konklusjon: Med en stor dose anerkjennelse og en liten sum penger er jeg sikker på at «folk vil hjelpe folk» når ekstremværet slår inn.

Strømmen har gått på hytta …

Med både ferskt elgkjøtt i fryseren og et par overvåkningskamera installert, er det lite gunstig med strømbrudd på hytta. Spesielt når jeg tar høstferien i Spania.

Hvordan skal jeg da få noen til å trykke på et par viktige knapper for reset slik at jeg får elektronikken i gang igjen? En enkel ting å fikse – men noen må faktisk gjøre det. Men hvem?

Felles for de ulike situasjonene er at de kan løses med rask og god hjelp fra andre. Kanskje raskere, enklere og rimeligere enn jeg selv er i stand til å gjøre det.

-Last ned den nye versjonen av SAVER fra AppStore eller Google Play, den kan bli nyttig før du vet ordet av det. Kombinerer du i tillegg SAVER appen med WarnMe sin varslingstjeneste for problemvær – har du din egen beredskap rett i lomma!

En skiboks til besvær, en kanne og en kork

Av Ronny Jåsund-Pedersen

Hva gjør du når en prolaps forsinker forberedelsene til helgens hyttetur? Det er torsdag kveld og Jan Mikkelsen vil ha den nye skiboksen på plass, han røsker opp døra og roper blidt inn til kona Trine. Det går ikke lang tid før de finner ut at ryggen hennes ikke tåler å løfte så tungt. Jan kommer plutselig på SAVER – appen han lastet ned tidligere i uken.

Hjelpen er nær, det gjelder å være føre var

«Hm, jeg må teste denne appen», tenker Jan. Han velger kategorien «Hverdagsbehov» og betaler gjerne 300 kroner til den som kan hjelpe ham med skiboksen i løpet av kvelden. Med et par tastetrykk har han sendt ut en forespørsel fra stedet han bor på Mortensrud. Etter noen minutter tikker det inn en melding fra en som kan stikke innom i løpet av en times tid. Skiboksen er i boks, så å si.

Endelig fredag og høyfjellet venter

Det er fredag og god stemning i kontorlandskapet. Jan og kollegene er rimelig klare for å ta helg etter en hektisk uke i IT-bransjen. Han og kona pakket bilen klar kvelden før, de kan reise rett fra jobb og til hytta på Hafjell. Trine synes det er ekstra viktig å komme seg tidlig av gårde siden de får besøk. Fint å være på hytta i god tid før gjestene kommer.

Ut på tur og alt vel?

Med kaffekrus for hånden og ferske boller i fanget går ferden raskt nordover E6 – vel og merke etter at trafikken løsner nord for Skedsmovollen. Etter å ha passert Gardermoen begynner varsellampa om lavt drivstoff å lyse, best å stoppe på en av de nærmeste bensinstasjonene.

Når tiden bare flyr i hyggelig selskap

Praten flyter lett, de har gledet seg så lenge til denne helgen – og vips har de passert Minnesund. Jan plystrer lavt. Shit … vi skulle ha fylt drivstoff. Måleren viser 20 km til tom tank. De satser alt på å rekke Espa. Når de nærmer seg Strandlykkja faller tankmåleren til 0. Jan vil nødig bli stående midt på E6 med tom tank nå, han velger å ta av mot Strandlykkja. Trine er skeptisk.

God og grønn, lett å finne når det haster

Trine ser spørrende på Jan: «Ja vel, hva gjør vi nå?» Ikke så topp stemning lenger. «Hva med den appen du brukte i går?»
«Ja, smart, vi prøver.» Jan tar opp mobilen og finner raskt SAVER som med sin grønne farge er lett gjenkjennelig. Han oppretter en forespørsel i kategori “Assistanse” og oppgir at han vil betale 500 kroner til den som har mulighet til å komme med noen liter diesel til den noen år gamle Volvoen – som nokså ufrivillig står parkert i en busslomme. Bare å krysse fingrene.

En reddende engel med diesel

Jan har knapt tatt et tygg av den siste bollen før det plinger i mobilen. En lastebilsjåfør som for øyeblikket står og fyller diesel på Minnesund svarer – han kan ta med en kanne nordover.
De deler posisjon i appen for at de lett skal finne hverandre. Lastebilsjåføren ser at han vil være der i løpet av 20 minutter.

En snau time senere er de igjen på vei nordover, fortsatt er de litt foran gjestene i løypa.

Kork og karaffel

Klokka nærmer seg 20 og det er høy stemning i stua. Gjestene koser seg, og om litt skal de sette seg til bords og nyte en herlig piggvar. Jan er spent på vinen han fikk anbefalt av ekspeditøren på Polet. På kjøkkenet leter Trine og Jan febrilsk etter vinopptrekkeren. Både den og karaffelen er søkk borte. Antakelig lagt et lurt sted da datteren hadde med vennegjengen på hyttetur forrige helg. Hun tar ikke telefonen. Supert.

Nå går tankene raskt til SAVER. Jan strekker seg etter mobilen og ser at han ikke har avsluttet sin forrige chat i SAVER. Ikke noe problem. Raskt legger han inn en ny forespørsel i kategorien «Hverdagsbehov» og oppgir en betalingsvillighet på 250 kroner. Noen i nærheten som kan komme dem til unnsetning litt hurtig, tro?

Jan sjekker etter 10 minutter, 12 personer har sett forespørselen, men ingen tilbud om hjelp ennå. Han tenker at her må det finnes andre kreative metoder og stikker ut i boden. Han har knapt kommet inn på kjøkkenet igjen før det plinger i Jans mobil. Push-meldingen lyser mot ham: “En SAVER tilbyr deg hjelp”. Jan trykker spent på meldingen og ser at en person bare 2,1 km unna tilbyr hjelp med vinkorkene. Han starter en chat med «Fjellrypa» som melder at sønnen kan være der i løpet av 15 min. Yesss!

Nøyaktig 15 minutter senere banker det på hyttedøra. En sprek og temmelig svett, men blid kar i skidress står der med kveldens redning i hånda. Fantastisk.

Små hendelser, store problemer – og alt midt-i-mellom

Sent søndag kveld kjører Jan og Trine inn på gårdsplassen hjemme etter en fantastisk helg med vennene på Hafjell. Alle gode ting er tre, heter det. Denne gangen fikk de heldigvis ikke behov for kategorien “NØD” i tillegg, det hadde blitt i overkant, selv her hjemme hos SAVER.

Selv om dette er en oppdiktet historie, eksisterer Jan, Trine, Hafjell, hytta, jobben og ikke minst små og store hendelser året rundt. Dette er bærekraft i praksis fylt med innhold – og vi tror alle kan kjenne seg igjen.

Gjett hva som ble samtaleemne rundt kaffen på jobben til Jan og gjengen mandag morgen?

Ronny Jåsund- Pedersen//

SAVER kan være et unikt verktøy i den nye hverdagen!

Av Ronny Jåsund-Pedersen

Hva gjør du hvis strømmen går hjemme og du skal holde en viktig presentasjon om 30 minutter? Løsningen kan være nærmere enn du tror. Kanskje noen i nærheten kan låne deg “hjemmekontoret” sitt en halvtimes tid.

Du bør forberede din egen beredskap sett i lys av din nye hverdag. Ditt behov må kanskje løses av noen andre på en ny måte – det er her SAVER kommer inn i bilde.

Den nye normalen handler i større grad om å innfri behovet der du er – akkurat når du trenger det. Istedenfor å forflytte deg til sentrale tjenestesteder på andre tidspunkt enn når behovet oppstår.

Det er ingen tvil om at delingsøkonomien kommer til å skyte i været i årene som kommer. Vista analyse (Vista, 2017) sier noe om en betydelig økning i delingsøkonomien fra 500 MNOK i 2015 til over 42 Mrd i 2025, bare i Norge.

Det er rimelig grunn å anta at disse tallene med stor sannsynlighet vil bli langt høyere, når vi ser hva som skjer rundt i verden knyttet til delingsøkonomi.

Det er selvsagt ikke bare den nye normalen som setter fart på delingsøkonomien, men en kombinasjon av flere forhold som blant annet miljø- og bærekraftbevisstheten som sprer seg.

Tradisjonelt sett består gjerne tjenesteleveranser av statiske modeller som timebetalinger, betaling per kontrakt eller tjeneste, og med en stor grad av planmessighet eller forhåndsavtaler.

Derfor har vi i SAVER hatt et stort fokus på å møte den nye normalen med en moderne leveranse – og tjenestemodell som er dynamisk, øyeblikkelig og personlig.

Det er kun to uker siden vi lanserte vår første versjon av SAVER appen som på fagspråket gjerne kalles MVP (minimumsversjon av et produkt), og det er med stor glede vi allerede ser at tilbud og etterspørsel kan matche hverandre i sanntid.

Vi gleder oss til fortsettelsen og er klare for at SAVER blir en del av den nye hverdagen!

Vinopptrekkeren som kan påvirke FN`s bærekraftsmål!

Av Ronny Jåsund-Pedersen

“Perspektiver på innovasjon og endring“

Forestill deg at du sitter på en hytte en fredagskveld og mangler en vinopptrekker.

I seg selv et lite problem, men for dine planer og trivsel kan det ses på i et større bilde.

Jeg kommer tilbake til dette senere.

Mange begynner nok å bli mettet på uttrykkene digitalisering og endring.

Digitalisering og endring er ikke svaret på alt – men det er svaret på mye som ligger i tiden vi har fremfor oss, spesielt i disse koronatider.

Ofte så polerer vi overflaten når endringer skal gjøres – enten faglig eller organisatoriske.

Skal vi virkelig gjøre endringer som gir varige forbedringer, må vi utfordre det etablert og tørre å satse større.

Og drive med innovasjon handler mye om risikovillighet, skal man komme videre må man utfordre de etablerte normer og arbeidsmetoder.

Innovasjon ligger ofte foran regulatorisk bestemmelser. Det betyr at det hviler et stort ansvar på oss som arbeider med innovasjon.

I SAVER har vi fra dag en satt et høyt fokus på tillitt og trygget til våre omgivelser.

Man har mye å bevise når man driver med innovasjon, som et nyoppstartet selskap har man ikke den naturlige autoriteten som man ofte har gjennom godt etablerte selskaper.

Mye av autoriteten må bygges ut ifra gründernes egen autoritet. Men mye handler til slutt om grunnleggende tillitt og trygget til omgivelsene – enten det er til egne ansatte, kunder eller samfunnet som helhet.

Når man arbeider med innovasjon må man akseptere at noe er usikkert og må prøves ut, før man har et grunnlag for å justere og endre kurs – det må være en aksept for å kunne feile for å bli bedre.

I SAVER utfordrer vi det etablerte – basert på våre operative og teknologiske erfaringer.

Dagens teknologi gir uendelige muligheter for samhandling på tvers av bransjer, kulturer og områder.

Tilbake til vinopptrekkeren – det er en stor mulighet for at en av de nærmeste hyttene har akkurat det du trenger her og nå.

Alternativet er gjerne at du må sette deg i bilen og kjøre ned til bygda for å løse behovet ditt.

Din mangel på vinopptrekker kan altså påvirke FN`s bærekraftsmål prinsipielt sett.

Det er her SAVER kommer inn i bilde gjennom å gjøre ting enklere, mer effektivt og spare miljøet.

Du kan spare både din egen tid og vårt felles miljø.

Vi ser daglig verdien i å anvende tilgjengelig teknologi til nye metoder og områder.

Som grunnleggere i SAVER har vi allerede tatt i bruk en del av den tilgjengelige teknologien som finnes.

Skal vi oppnå FN`s bærekraftsmål må vi tørre å satse – det er akkurat det vi gjør i SAVER.

Vi er nå kun uker unna full lansering av SAVER og vi får da svaret vi har ventet på..

Vi håper det er mange som vil identifisere seg med å bli en SAVER!

Er du forberedt på høsten?

Av Ronny Jåsund-Pedersen

Høsten har kommet like raskt på oss i år som den alltid gjør, dagene med dagslys blir fort kortere for hver dag som går og løvet blåser omkring.

Hva betyr høsten for deg? Du er kanskje en av de som benytter høsten for turer i skog og mark, eller kanskje er du en av de ivrige hummerfiskerne som ventet på at det skulle bli 1.oktober for å kunne sette ut fangstteiner.

Høsten har også sine utfordringer, mørket kommer brått på oss, i tillegg til vinden, været og kulden som gradvis endrer seg fra de behagelige sommermånedene.

Listen over gjøremål som bør gjøres på høsten kan være lang, men ting bør gjøres på rett måte til rett tid.

Du går kanskje rundt å tenker på de årlige spørsmålene som alltid dukker opp:

Når skal man egentlig skifte til vinterdekk?
Burde vi kanskje pakke sammen trampolinen?
Kanskje vi bør ta opp båten snart?

Vi har vel alle hørt om historiene om trampolinene som blåser omkring i vinden, båtene som sliter seg fra en ellers stille og rolig havn – eller alle bilistene som ble overrasket over det første snøfallet.

Fra tiden da jeg tjenestegjorde på Redningsskøyter langs kysten har jeg ikke tall på hvor mange ganger vi rykket ut for å sikre båter som hadde slitt seg i vinden, men også sikre andre objekter som av en eller annen ufrivillig grunn hadde blitt sjøsatt på grunn av sterk vind eller høy vannstand.

Det er alltid enklere, raskere og billigere å forebygge at hendelser skjer – enn å rydde opp i ettertid!

SAVER sine 5 høsttips:

Sikre løse gjenstander: Gå en tur rundt boligen din og tenk gjennom hva som kan skje hvis høststormen kommer, er det noe som kan bli tatt av vinden og gjøre skade?
Bruk refleks: Fest refleks på sykkelen din, sekken din og ha ellers tilgjengelig refleks på de ytterplaggene du benytter på denne årstiden
Sikre båten din: Både når den ligger fortøyd til kai – men også hvis du har en båt, kano eller kajakk som ligger i nærheten av sjøen (vannstanden kan ofte bli høy under høststormene)
Forbered deg på kulden: Frostsikre nødvendige ting som høytrykkspyleren, vannsystemet på hytta og i båten, og ikke minst finn frem votter, luer og stillongs
Sjekk vinterdekkene dine: Er vinterdekkene dine gode nok? Planlegg med å skifte vinterdekk på rett tid

Og skulle du ha behov for hjelp – “Hjelpen er bare et klikk unna med SAVER..”

SAVER – nåtidens hjelpenettverk

Av Ronny Jåsund-Pedersen

Gjennom mange år har jeg jobbet mye med hvordan samhandlingen kan bli bedre mellom de som arbeider med redning og beredskap.

Et av hovedfunnene i Gjørvkommisjonen etter 22/7 og som ble stående igjen, var den sterke historien om “ressursene som ikke fant hverandre”.

Mye har blitt gjort de siste årene innenfor den Norske beredskapen, og ressursene finner hverandre stadig raskere og enklere enn tidligere. Det er innført Nødnett, felles ressursregister og systemer for erfaringsoverføring på tvers av beredskapsaktørene.

Men hva med oss vanlige mennesker i samfunnet? Hvordan kan vi finne hverandre når det virkelig gjelder? Gjennom mange års erfaring har jeg sett at de personene som tilfeldigvis har vært i nærheten kan utgjøre en stor forskjell når det virkelig gjelder.

Til tross for at vi alle i dag bærer med oss en mobiltelefon overalt – alltid, har vi ingen planmessig metode for å komme i kontakt med de ukjente personene rundt oss i sanntid, som potensielt kan være våre hjelpere.

Vi har alle sammen i deg en rekke apper som er lastet ned på telefonen vår, og som kan benyttes til ulike formål. Men hvordan skal vi faktisk komme i kontakt med hverandre når det virkelig gjelder? på hvilken plattform? og til hvilken tid? – når vi ikke kjenner identiteten til hverandre.

Det ligger en enorm kraft, effektivitet og samfunnsgevinst i å benytte lokale ressurser og hverandre.

Derfor utvikler vi nå SAVER – et system og hjelpenettverk som alltid følger deg. Du vil alltid ha med deg et hjelpenettverk, uavhengig av hva du du gjør eller hvor du befinner deg. På denne måten kan vi sikre at vi finner hverandre raskt og effektivt i sanntid.

Men skal SAVER fungere når det virkelig gjelder, må det også fungere i det daglig ved trivielle hendelser eller behov. På samme måte som at brannmannen henter ned katten i treet, og er forberedt på sin neste utrykning når det virkelig gjelder.

Tenk om alle i Norge kan bli en SAVER!